Åndverksloven
Åndverksloven av 12. mai 1961 er den sentrale loven innenfor innenfor rettsområdet som kalles opphavsrett. Loven har som oppgave å gi eierskap over verket til opphavsmannen. Loven forbyr også kopiering av andres åndsverk. Åndverksloven passer på at de nærstående rettighetene, slik som rettigheter til pressemelding, sitatrett og fotografirett blir regulert. Åndsverk kan omfatte mye- alt fra en til et bilde til et dataprogram. Et åndsverk er som oftest merket med et ©-tegn, som er tegnet for copyright.
Du kan finne en link til åndverksloven her.
For å bruke et fotografi i en bok trenger man tillatelse fra opphavsmannen bak bildet, eller evt. familien. Det skal da refereres til hvem som står bak bildet årstall o.l.
Creative Commons
Creative Commons er en internasjonal organisasjon, som ble grunnlagt i USA i 2001. I Norge fikk vi vår egen Creative Commons organisasjon i 2007. Creative Commons er et internasjonalt nettverk, der de tilbyr fleksibile lisenser, f. eks for bruk på Internett. Creative Commons ønsker å fremme en delingskultur, ved å inngå avtaler med opphavspersonen til f. eks et verk, og følge åndverksreglene. Creative Commons har i dag seks forskjellige kjernelisenser, som gjelder for hele verden.
Her er en film om hva Creative Commons står for:
Kilder
Åndverksloven
Creative Commons Verden
Creative Commons Norge
Video om Creative Commons
torsdag 21. januar 2010
mandag 18. januar 2010
Syntes DU det burde åpnes hasjkafeer i København?
Det finnes milliarder av nettdebatter på nettet, der det blir diskutert om alt mulig. Noen debatter holder seg til saken, mens noen, tja, går litt utenfor..
Jeg fant en nettdebatt jeg syntes gir et godt bilde på hvor usaklige nettdebatter faktisk kan være. I artikkelen jeg fant blir det diskutert om det burde åpnes hasjkafeer i København. Saken finner du her. For det første krangler "debattantene" om det skal åpnes hasjkafé i et helt annet land. Det er også utrolig mange forskjellige meninger om hasj, og det kommer godt frem i denne debatten, der mange av de som deltar i debatten begynner med personangrep. Jeg kaller de "debattanter", fordi det at de sitter bak et tastatur og kan være så og si anonyme ofte fører til at personer blir litt tøffere i trynet enn vanlig- noe som er med på å skape en usaklig debatt.
Min konklusjon er at nettdebatter i de fleste tilfeller ikke bidrar til en god demokratisk diskusjon, fordi noen misbruker sin ytringsfrihet til drittslenging, og fordi mange absolutt ikke aner hva de snakker om.
Kilder:
Bildet er hentet fra nrk.
Artikkelen er fra dagbladet sin nettavis.
Jeg fant en nettdebatt jeg syntes gir et godt bilde på hvor usaklige nettdebatter faktisk kan være. I artikkelen jeg fant blir det diskutert om det burde åpnes hasjkafeer i København. Saken finner du her. For det første krangler "debattantene" om det skal åpnes hasjkafé i et helt annet land. Det er også utrolig mange forskjellige meninger om hasj, og det kommer godt frem i denne debatten, der mange av de som deltar i debatten begynner med personangrep. Jeg kaller de "debattanter", fordi det at de sitter bak et tastatur og kan være så og si anonyme ofte fører til at personer blir litt tøffere i trynet enn vanlig- noe som er med på å skape en usaklig debatt.
Min konklusjon er at nettdebatter i de fleste tilfeller ikke bidrar til en god demokratisk diskusjon, fordi noen misbruker sin ytringsfrihet til drittslenging, og fordi mange absolutt ikke aner hva de snakker om.
Kilder:
Bildet er hentet fra nrk.
Artikkelen er fra dagbladet sin nettavis.
Forvaltningsorganisasjoner
Her er en liten liste om forvaltningsorganisasjonene vi har her i Norge.
TONO:
TONO er et andelsselskap som eies og drives av medlemmene sine, som for det meste er komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO ble stiftet i 1928, og har i dag over 18.000 medlemmer. En av oppgavene til TONO er å innkassere vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk. En annen oppgave er å inngå avtaler om offentlig fremføring og lydfesting av musikk. Revyer må bl.a. ha kontakt med TONO, for å få rett til å bruke musikken i revyen.
GRAMO:
GRAMO er en forening som ble stiftet 7. juni 1989, etter at åndsverkloven ga utøvende kunstnere og produsenter rett til vederlag ved bruk av deres innspillinger. Organisasjonene bak opprettelsen av GRAMO er Norsk Musikerforbund, Norsk Tonekunstnersamfund, Norsk Skuespillerforbund, Skuespillerforeningen av 1978, FONO og IFPI Norge. Det finnes flere foreninger i verden som ligner på GRAMO, og disse samarbeider.
KOPINOR:
KOPINOR er en organisasjon, som ble stiftet i 1980. Det er KOPINOR som representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner. Avtalene KOPINOR har, dekker bl.a. skoler, kirker og næringsliv.
En organisasjon for de som har opphavsrett til diverse organisasjoner, slik som trykte medier.
NORWACO:
NORWACO ble opprettet 17. november 1983, og de representerer medlemmene i 34 norske rettighetshaverorganisasjoner av opphavsmenn, utøvende kunstnere, fotografer og produsenter.Oppgaven til NORWACO sin oppgave er å forvalte opphavsrettighetene til audiovisuelle verk.
BONO:
BONO er en organisasjon som ble etabelert i 1992. Deres oppgave er å forvalte billedkunstneres og kunsthåndverkeres opphavsrettigheter. BONO har også andre oppgaver, slik som å informere brukere og medlemmer om opphavsrett når det kommer til billedkunst.
FONO:
FONO ble stiftet i 1980. FONO står for foreningen norske plateselskaper, og er en interersseorganisasjon for ca. 100 norske plateprodusenter. Oppgaven til FONO er å forvalte medlemmenes rettigheter. Dette gjør de bl.a. ved å inngå kollektive avtaler med riksdekkende TV-kanaler om innkopiering og lydfesting av vernede musikkverk i fjernsynsproduksjoner. Et av FONOs viktigste merkesaker er fjerning av moms.
CLARA:
CLARA er en samleside for informasjon ang. musikk og kunst. Clara er etablert av de syv norkske forvaltningsorganisasjonene BONO, Kopinor, Norwaco, TONO, FONO og GRAMO.
Kilder:
TONO
GRAMO
KOPINOR
NORWACO
BONO
FONO
CLARA
TONO:
TONO er et andelsselskap som eies og drives av medlemmene sine, som for det meste er komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO ble stiftet i 1928, og har i dag over 18.000 medlemmer. En av oppgavene til TONO er å innkassere vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk. En annen oppgave er å inngå avtaler om offentlig fremføring og lydfesting av musikk. Revyer må bl.a. ha kontakt med TONO, for å få rett til å bruke musikken i revyen.
GRAMO:
GRAMO er en forening som ble stiftet 7. juni 1989, etter at åndsverkloven ga utøvende kunstnere og produsenter rett til vederlag ved bruk av deres innspillinger. Organisasjonene bak opprettelsen av GRAMO er Norsk Musikerforbund, Norsk Tonekunstnersamfund, Norsk Skuespillerforbund, Skuespillerforeningen av 1978, FONO og IFPI Norge. Det finnes flere foreninger i verden som ligner på GRAMO, og disse samarbeider.
KOPINOR:
KOPINOR er en organisasjon, som ble stiftet i 1980. Det er KOPINOR som representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner. Avtalene KOPINOR har, dekker bl.a. skoler, kirker og næringsliv.
En organisasjon for de som har opphavsrett til diverse organisasjoner, slik som trykte medier.
NORWACO:
NORWACO ble opprettet 17. november 1983, og de representerer medlemmene i 34 norske rettighetshaverorganisasjoner av opphavsmenn, utøvende kunstnere, fotografer og produsenter.Oppgaven til NORWACO sin oppgave er å forvalte opphavsrettighetene til audiovisuelle verk.
BONO:
BONO er en organisasjon som ble etabelert i 1992. Deres oppgave er å forvalte billedkunstneres og kunsthåndverkeres opphavsrettigheter. BONO har også andre oppgaver, slik som å informere brukere og medlemmer om opphavsrett når det kommer til billedkunst.
FONO:
FONO ble stiftet i 1980. FONO står for foreningen norske plateselskaper, og er en interersseorganisasjon for ca. 100 norske plateprodusenter. Oppgaven til FONO er å forvalte medlemmenes rettigheter. Dette gjør de bl.a. ved å inngå kollektive avtaler med riksdekkende TV-kanaler om innkopiering og lydfesting av vernede musikkverk i fjernsynsproduksjoner. Et av FONOs viktigste merkesaker er fjerning av moms.
CLARA:
CLARA er en samleside for informasjon ang. musikk og kunst. Clara er etablert av de syv norkske forvaltningsorganisasjonene BONO, Kopinor, Norwaco, TONO, FONO og GRAMO.
Kilder:
TONO
GRAMO
KOPINOR
NORWACO
BONO
FONO
CLARA
fredag 15. januar 2010
Adware, spyware og cookies
En liten beskrivelse av tre ofte brukte Internett-begrep.
Adware kommer av ordet Adwertising Software, og er en økonomisk modell som skal sikre produsenten til et dataprogram inntekter. Det blir inngått en avtale mellom produsent og bruker når brukeren installerer programmet, og dette gjør at produsenten har rett til å publisere reklame i programmet. Adware ligger i grenseland til shareware og freeware, og kan ofte blandes med spyware. Et eksempel på adware er MSN Messenger.
Spyware er en programvare som brukes til å overvåke folks bruk av Internett og deres datamaskinbruk generelt. De innsamlede dataene kommer da tilbake til den personen som står bak spywaren. Spyware kan være et hjelpemiddel for å svindle folk, og de fleste som har spyware på datamaskinen sin vet det ikke selv.
Cookies er informasjonskapsler, der en nettleser lagrer de nettsidene brukeren har besøkt. Cookiesen lagres som en fil på brukerens harddisk. Ved hjelp av en cookie, kan brukernavn og passord fra en nettside lagres i kryptert form, slik at man slipper å skrive det inn på nytt hver gang. Folk som ikke ønsker cookies, kan få sprerret den med en brannmur e.l.
Kilder
Adware: wikipedia
Spyware: snl
Cookies: snl
Adware kommer av ordet Adwertising Software, og er en økonomisk modell som skal sikre produsenten til et dataprogram inntekter. Det blir inngått en avtale mellom produsent og bruker når brukeren installerer programmet, og dette gjør at produsenten har rett til å publisere reklame i programmet. Adware ligger i grenseland til shareware og freeware, og kan ofte blandes med spyware. Et eksempel på adware er MSN Messenger.
Spyware er en programvare som brukes til å overvåke folks bruk av Internett og deres datamaskinbruk generelt. De innsamlede dataene kommer da tilbake til den personen som står bak spywaren. Spyware kan være et hjelpemiddel for å svindle folk, og de fleste som har spyware på datamaskinen sin vet det ikke selv.
Cookies er informasjonskapsler, der en nettleser lagrer de nettsidene brukeren har besøkt. Cookiesen lagres som en fil på brukerens harddisk. Ved hjelp av en cookie, kan brukernavn og passord fra en nettside lagres i kryptert form, slik at man slipper å skrive det inn på nytt hver gang. Folk som ikke ønsker cookies, kan få sprerret den med en brannmur e.l.
Kilder
Adware: wikipedia
Spyware: snl
Cookies: snl
torsdag 14. januar 2010
Say what?
Her er en liten forklaring på noen ord og uttrykk fra kapittel 5 i medieboka (Mediemøter 2).
IKT.
IKT er en forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Når IKT vanligvis blir nevnt, er det Internett og mobil det er snakk om. Internett og mobil kan man bruke til å legge ut og hente informasjon som er tilgjengelig for alle. De kan også brukes til å kommunisere med, f. eks med venner og kjente. De er altså kanaler for personlig kommunikasjon og massekommunikasjon.
Demokrati.
Kort forklart handler et demokrati om at folket bestemmer, og ikke kongen, presteskapet eller adelen. Uansett hvem du er, har du én stemme ved valg. I et demokrati blir også mindretallets interesser tatt hensyn til. I et demokrati er det bl.a. allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. I et demokrati er det viktig å ha en offentlig debatt, og Internett er da et godt hjelpemiddel, ved at man her kan ytre seg fritt, eller hente inn informasjon. Det motsatte av demokrati, er diktatur, som fortsatt finnes i noen land, men som de fleste kanskje forbinder med styret til Hitler eller Saddam Hussein.
Portvakt.
En portvakt er en som siler ut stoffet og bestemmer vinkling på det som kommer ut til folket, f. eks i de tradisjonelle mediene, slik som radio, tv, aviser og blader. Eksempel på "portvakt-yrker" er journalist og redigerer. Ved hjelp av Internett, kan så og si alle være både portvakt og redaktør. Man kan være en portvakt ved å bl.a. skrive blogg eller ved å delta i nettdiskusjoner.
Digitale skiller.
Fremveksten av IKT i samfunnet, har ført til at vi har fått digitale skiller. Vi har mange skiller i samfunnet, og godene pleier ikke alltid å fordele seg jevnt utover, slik som de burde. Og har man mye fra før, er det ofte lett å skaffe seg mer. Med internett kan du f.eks skaffe deg mye informasjon, noe som kan gjøre deg til en dyktig elev. Dermed er det lettere å få god utdanning, og det er større sjanse for at du får en bra jobb som er godt betalt. De fleste har tilgang til Internett, men det er fortsatt noen som ikke har det, og dette kan føre til sosiale skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter.
Bildet har jeg funnet her.
Kilde: Asbjørnsen et. al. (2008): Mediemøter 2, Aschehough
IKT.
IKT er en forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Når IKT vanligvis blir nevnt, er det Internett og mobil det er snakk om. Internett og mobil kan man bruke til å legge ut og hente informasjon som er tilgjengelig for alle. De kan også brukes til å kommunisere med, f. eks med venner og kjente. De er altså kanaler for personlig kommunikasjon og massekommunikasjon.
Demokrati.
Kort forklart handler et demokrati om at folket bestemmer, og ikke kongen, presteskapet eller adelen. Uansett hvem du er, har du én stemme ved valg. I et demokrati blir også mindretallets interesser tatt hensyn til. I et demokrati er det bl.a. allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. I et demokrati er det viktig å ha en offentlig debatt, og Internett er da et godt hjelpemiddel, ved at man her kan ytre seg fritt, eller hente inn informasjon. Det motsatte av demokrati, er diktatur, som fortsatt finnes i noen land, men som de fleste kanskje forbinder med styret til Hitler eller Saddam Hussein.
Portvakt.
En portvakt er en som siler ut stoffet og bestemmer vinkling på det som kommer ut til folket, f. eks i de tradisjonelle mediene, slik som radio, tv, aviser og blader. Eksempel på "portvakt-yrker" er journalist og redigerer. Ved hjelp av Internett, kan så og si alle være både portvakt og redaktør. Man kan være en portvakt ved å bl.a. skrive blogg eller ved å delta i nettdiskusjoner.
Digitale skiller.
Fremveksten av IKT i samfunnet, har ført til at vi har fått digitale skiller. Vi har mange skiller i samfunnet, og godene pleier ikke alltid å fordele seg jevnt utover, slik som de burde. Og har man mye fra før, er det ofte lett å skaffe seg mer. Med internett kan du f.eks skaffe deg mye informasjon, noe som kan gjøre deg til en dyktig elev. Dermed er det lettere å få god utdanning, og det er større sjanse for at du får en bra jobb som er godt betalt. De fleste har tilgang til Internett, men det er fortsatt noen som ikke har det, og dette kan føre til sosiale skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter.
Kilde: Asbjørnsen et. al. (2008): Mediemøter 2, Aschehough
mandag 11. januar 2010
fredag 8. januar 2010
Et lite klipp til dere!
Her er en liten video av en programleder som ikke klarer å slutte å le. Håper det letter på smilebåndet:
Første innlegg!
Heisann!
Mitt navn er Caroline, og jeg går i 3. klasse på Sandvika vgs. Dette er en skole-relatert blogg for mediefaget, og jeg kommer her til å blogge litt om ting og tang vi holder på med i timen.
Mitt navn er Caroline, og jeg går i 3. klasse på Sandvika vgs. Dette er en skole-relatert blogg for mediefaget, og jeg kommer her til å blogge litt om ting og tang vi holder på med i timen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
