ANIMASJON TIL FOLKET!

Jeg fikk endelig laget animasjonen! Animasjonen skulle ifølge oppgaven svare på dette spørsmålet: "Hvilke etiske problemstillinger og utfordringer kan oppstå i møtet mellom medium og ulike kulturer?" Jeg vet ikke helt om jeg klarte å svare på oppgaven, men det var ihvertfall gøy å lage animasjon!

GoAnimate.com: POW by carsku

Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

Jump!

Mye rart kan skje når en redigerer sammen to av bildene sine!

Animasjon

Uken jeg var i Tyskland med tysk fordypningsklassen, hadde medieklassen som lekse å lage en animasjon å publisere den på bloggen. Jeg synes dette virker utrolig spennende, og håper jeg får tid å lage min egen animasjon og legge den ut på bloggen i løpet av uka.

Her er forresten en veldig søt animasjon, som alltid gir meg tårer i øynene:

Outfoxed

I medietimen så vi filmen Outfoxed,som handler om "Fox News" sine nyhetssendinger. Den handler også om Rupert Murdoch, som styrer et omfattende globalt medieimperium. Det er ikke til å legge skjul på at mediene i dag har mye makt. Det er som oftest lettest å se dette etter man har fått det litt på avstand. Filmen Outfoxed stiller Fox News og Rupert Murdock i et kritisk søkelys.

Det kommer frem i filmen at etter Murdock overtok kanalen i 2006, ble taktikken deres endret. Det ble nå drevet med hersketeknikk overfor publikum; altså et nokså skittent spill. Med Murdock som overhode ble det også bestemt hvem som skulle settes i et godt lys og hvem som skulle settes i et dårlig. Det går tydelig frem i Fox sine nyhetssendinger at de er veldig objektive. Dette kan man f. eks se utifra hvordan de favoriserte Bush foran presidentvalget, f. eks ved å si ”Nå er det bare 197 dager til Bush blir gjenvalgt” (sitat fra filmen). 

Jeg synes det var skremmende å se måten en mann kan ha så mye makt over mediene, og at hans meninger skinner igjennom på en slu måte. Outfoxed er en film som virkelig får deg til å tenke, og får deg til å stille deg kritisk til hva som blir sagt i media.

Bilde: http://michaelgreenwell.files.wordpress.com/2007/04/outfoxed.jpg

On Fire

Bilet er hentet fra vietnampix.

Bildet ovenfor viser en buddhistisk munk som har tent på seg selv, i forbindelse med demonstrasjon. Ingen av de forbipasserende prøver å gjøre noe. Det som gjør bildet ekstra sterkt er at man ser at mannen i bakgrunnen leter etter fyr til sigaretten imens han står og ser på den brennende munken. Bildet er "in the moment", og jeg synes det er dette som gjør bildet så bra.

Artikkel-kriterier

Her følger en liste over eksempler på saker som utfyller de forskjellige kriterene en artikkel burde inneholde.

1. Saken skal være aktuell
Saken om Muhammed-karikatuerene er en sak som alltid er aktuell, og som ofte kommer opp i mediene. Jeg fant en artikkel hvor det blir varslet om mer bråk i Oslos gater. Her kan du lese artikkelen.

Bråk i Oslos gater i 2006. Hentet fra Aftenposten.

2. Saken kan vekke lokal interesse
NSB-saken er noe jeg føler kommer opp hver eneste vinter. Artikkelen jeg fant kan vekke lokal interesse fordi det har oppstått nye togproblemer i NSB, og fordi dette angår mange. Artikkelen fant jeg her.

Jeg fant også en artikkel der det stod at signalfeilen på Sandvika togstasjon skal være rettet opp. Dette kan være i stor interesse for de som tar toget denne strekningen. Jeg fant artikkelen her.

3. Saken kan ha med følelser å gjøre
Jeg fant en artikkel på budstikka om en mann som drepte sin funksjonshemmede mor. Denne saken handler om følelser fordi noe av motivet til drapet var at han følte seg avvist av moren. I tillegg kan saken vekke følelser hos folk som leser om den. Du kan lese artkkelen her.

4. Saken kan inneholde en konflikt
I dagbladet fant jeg en artikkel om at "jomfru" Maria skal bli fjernet fra det Gamle Testamente. I den nye oversettelsen som nå finner sted, er hun bare en ung kvinne. Dette skaper debatt mellom Det Norske Bibelselskap og mange kristne. Artikkelen kan du lese her.

 

Jomfru Maria. Hentet fra nrk.

5. Saken kan ha med en kjendis
Jeg fant en artikkel der det blir skrevet om at rapperen Lil Wayne fikk utsatt fengsel fordi han skulle til tannlegen. Artikkelen finner du her.

6. Saken kan være spesiell
Jeg synes denne saken var spesiell. Overskriften er "kunstkrig om Aulies rumpe-flambering", og det i seg selv vekker interesse hos meg, men ikke på en bra måte. Jeg synes saken er spesiell fordi den er annerledes. Det er jo ikke hver dag man leser om kunstnere som diskuterer om det å bruke kroppen sin som malerverktøy er kreativt eller ikke.

7. Saken må være troverdig
Jeg fant en artikkel om for tidligfødte barn, hvor det blir henvist til tall fra WHO. Jeg synes derfor at denne saken er aktuell. Her kan du lese artikkelen.

Fra massemedie til moderne informasjonssamfunn

Dette innlegget blir en gjennomgang av viktige begivenheter i mediehistorien, hovedsakelig fra årstallene 1945-1980.

Etterkrigstiden

I 1945 var andre verdenskrig nettopp avsluttet, og historien gikk inn i en ny epoke. Mediene var på denne tiden i stor endring. Med freden tok krigshandlingene slutt, men ble erstattet av den kalde krigen. USA og Sovjetunionen var store konkurrenter når det gjaldt atomvåpen og romfart. Fjernsynet ble den store formidleren av viktige episoder de to supermaktene involverte seg i. bl.a den første månelandingen hvor USA stakk av med seieren. 

Ytringsfriheten ble i stor grad gjeninnført i den vestlige verden etter krigen, men den kalde krigen førte samtidig til selvsensur i mediene. I østblokklandene som ble kontrollert av Sovjetunionen, var mediene sterkt sensurerte. Myndighetene satt i gang tiltak slik at befolkningen ikke skulle motta inntrykk fra den vestlige verden. Idealet var pressefrihet, men den kalde krigen førte til direkte eller indirekte sensur. Mange amerikanere som var knyttet til media ble bl.a anklaget for uamerikansk virksomhet. Dette var en av grunnene til at Charlie Chaplin valgte å forlate USA i 1952.

Fjernsynet og den første tv-debatten

Fjernsynet var ingen stor hit i starten og man trodde at det først og fremst ville interessere høyinntektsgrupper. Noe av grunnen til dette kan ha vært at de begynte å vise store begivenheter på direktesendte tv-sendinger. Vi kan da f. eks ta for oss fjernsynsdebatten mellom Kennedy og Nixon i 1960. Dette var den første tv-debatten før et amerikansk presidentvalg. Debatten ble fulgt at 70 millioner amerikanske seere, og Kennedy stakk av med seieren. Det har senere blitt hevdet at grunnen til at Kennedy vant, var at han tok seg bedre ut på tv. Da Kennedy noen år senere ble drept, kunne folk følge med på deler av bisettelsen på tv, og hele nasjonen kunne dermed være med i sorgprosessen.

Fjernsynet har bidratt til å gi mennesker muligheten til å følge med på verdensbegivenheter på et helt annet nivå enn før. Det var ikke bare formidler av store hendelser, men også av tv-programmer, nyhetsprogrammer, serier og sport. Fjernsynet ble rett og slett en del av hverdagen for mange familier!
I 1980 etablerte CNN en 24-timers, internasjonal nyhetskanal. Det ble hevdet at slike typer nyhetskanaler hadde stor innflytelse på utenrikspolitikken både under den kalde krigen og senere. Dette kalles CNN-effekten. Fjernsynet har også spilt en sentral rolle i globaliseringen av mediene. Mange land i den tredje verden fikk tv fordi vestlige interesser ønsket å utvide sitt marked. 1 1970-årene hadde alle land i den tredje verden med flere enn ti millioner innbyggere fjernsynssendinger. Fremveksten av tv'en, førte til nedgang for radioen- spesielt i den vestlige verden. Også kinofilmene måtte vike for tv'en.

Populærkultur og ungdomskultur

Populærkulturen hadde en stor plass i mediene, og folk drømte om å få seg et eget stereoanlegg med singler og lp-plater. Kassettspilleren kom, og ble straks veldig populær, og også veldig vanlig å ha i bilen. Senere kom walk-manen, som er en bærbar miniutgave av kassettspilleren. I 1984 ble cd-spilleren lansert, og rett etterpå kom også disc-manen. Det vokste også frem en hip-hop kultur, der ghettoblastere ble en del av kulturen.

Informasjonssamfunnet 

Etter krigen begynte forskere å interessere seg for informasjon og informasjonsbehandling. I 1984 kom boken Cybernetics av Norbert Wiener. Her kom han med sine ideer om at verden kan beskrives med begreper som informasjon og logikk snarere enn som energi og masse, og sammenlignet levende vesener med datamaskiner. Noen år senere publiserte to forskere en artikkel som påviste at genetisk informasjon ligger lagret lagret i DNA, og dermed blir det mulig å se informasjon som selve livets organiserende prinsipp. Det ble mer vanlig å se alle slags kulturelle utrykk som informasjon. Enten det dreide seg om tekst, lyd, bilde kunne det overføres og lagres, og produksjon, distribusjon og bearbeiding av informasjon ble sentral aktivitet i informasjonssamfunnet.

Datamaskinen 

Informasjonssamfunnet førte til førte til utviklingen av datamaskinen, og som vi vet, har ikke datamaskinen alltid sett ut som den gjør i dag. Datamaskinens utvikling ble drevet frem av krig, og de første datamaskinene var enorme. En av de første datamaskinene, ENIAC, som ble utviklet av det amerikanske forsvaret, rommet hele 167 kvadratmeter. Arbeidet med denne maskinen ble påbegynt først i 1943, men datamaskinen var ikke i drift før i 1955. I starten tok datamaskinene først og fremst over bruken av lagringsmediet hullkort. De første til å skaffe seg datamaskinen var finansinstitusjoner, forskingsinstitusjoner og offentlige myndigheter. 

Neste steget i datamaskinens historie var minimaskinen. Denne kom i 1960-årene og ble mulig bl.a. fordi transistoren ble oppfunnet. I forhold til dagens maskiner var minimaskinen fortsatt en stor maskin, men den gjorde sitt til at mange bedrifter og institusjoner kunne ta i bruk datateknologi.

Den tredje fasen var i slutten av 1970-årene. Utviklingen var et resultat av halvlederteknologi, intergrerte kretskort og mikroprosessorer. Datamaskinen ble utviklet for hjemmemarkedet, noe som førte til at datamaskinbruken eksploderte. Samtidig som utviklingen av datamaskinen fant utviklingen av operativsystemer sted. 

De første dataene til hjemmebruk ble kalt mikromaskiner og senere hjemmedatamaskiner. Etterhvert tok begrepet PC helt over, og det ble utviklet programpakker. En programpakke er en pakke bestående av teksbehandling, regneark, presentasjonsprogrammer og databaser. Programpakkene førte til at pc-salget gikk i været. Skrivemaskinen ble gammeldags/overflødig.

 

                                Bilde av den første datamaskinen




Kilder:  - Asbjørnsen et. al. (2008): Mediemøter 2, Aschehoug - Video: youtube - Bilder:  nrk yorkblog

 

Åndverksloven og Creative Commons

Åndverksloven
 
Åndverksloven av 12. mai 1961 er den sentrale loven innenfor innenfor rettsområdet som kalles opphavsrett. Loven har som oppgave å gi eierskap over verket til opphavsmannen. Loven forbyr også kopiering av andres åndsverk. Åndverksloven passer på at de nærstående rettighetene, slik som rettigheter til pressemelding, sitatrett og fotografirett blir regulert. Åndsverk kan omfatte mye- alt fra en til et bilde til et dataprogram. Et åndsverk er som oftest merket med et ©-tegn, som er tegnet for copyright.

Du kan finne en link til åndverksloven her.

For å bruke et fotografi i en bok trenger man tillatelse fra opphavsmannen bak bildet, eller evt. familien. Det skal da refereres til hvem som står bak bildet årstall o.l.

Creative Commons

Creative Commons er en internasjonal organisasjon, som ble grunnlagt i USA i 2001. I Norge fikk vi vår egen Creative Commons organisasjon i 2007. Creative Commons er et internasjonalt nettverk, der de tilbyr fleksibile lisenser, f. eks for bruk på Internett. Creative Commons ønsker å fremme en delingskultur, ved å inngå avtaler med opphavspersonen til f. eks et verk, og følge åndverksreglene. Creative Commons har i dag seks forskjellige kjernelisenser, som gjelder for hele verden.
Her er en film om hva Creative Commons står for:



Kilder
Åndverksloven
Creative Commons Verden
Creative Commons Norge
Video om Creative Commons

Syntes DU det burde åpnes hasjkafeer i København?

Det finnes milliarder av nettdebatter på nettet, der det blir diskutert om alt mulig. Noen debatter holder seg til saken, mens noen, tja, går litt utenfor..

Jeg fant en nettdebatt jeg syntes gir et godt bilde på hvor usaklige nettdebatter faktisk kan være. I artikkelen jeg fant blir det diskutert om det burde åpnes hasjkafeer i København. Saken finner du her. For det første krangler "debattantene" om det skal åpnes hasjkafé i et helt annet land. Det er også utrolig mange forskjellige meninger om hasj, og det kommer godt frem i denne debatten, der mange av de som deltar i debatten begynner med personangrep. Jeg kaller de "debattanter", fordi det at de sitter bak et tastatur og kan være så og si anonyme ofte fører til at personer blir litt tøffere i trynet enn vanlig- noe som er med på å skape en usaklig debatt.

Min konklusjon er at nettdebatter i de fleste tilfeller ikke bidrar til en god demokratisk diskusjon, fordi noen misbruker sin ytringsfrihet til drittslenging, og fordi mange absolutt ikke aner hva de snakker om.

Kilder:
Bildet er hentet fra nrk.
Artikkelen er fra dagbladet sin nettavis.

Forvaltningsorganisasjoner

Her er en liten liste om forvaltningsorganisasjonene vi har her i Norge.

TONO:
TONO er et andelsselskap som eies og drives av medlemmene sine, som for det meste er komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO ble stiftet i 1928, og har i dag over 18.000 medlemmer. En av oppgavene til TONO er å innkassere vederlag ved kringkasting og annen offentlig fremføring av musikk. En annen oppgave er å inngå avtaler om offentlig fremføring og lydfesting av musikk. Revyer må bl.a. ha kontakt med TONO, for å få rett til å bruke musikken i revyen.

GRAMO:
GRAMO er en forening som ble stiftet 7. juni 1989, etter at åndsverkloven ga utøvende kunstnere og produsenter rett til vederlag ved bruk av deres innspillinger. Organisasjonene bak opprettelsen av GRAMO er Norsk Musikerforbund, Norsk Tonekunstnersamfund, Norsk Skuespillerforbund, Skuespillerforeningen av 1978, FONO og IFPI Norge. Det finnes flere foreninger i verden som ligner på GRAMO, og disse samarbeider.

KOPINOR:
KOPINOR er en organisasjon, som ble stiftet i 1980. Det er KOPINOR som representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner. Avtalene KOPINOR har, dekker bl.a. skoler, kirker og næringsliv.
En organisasjon for de som har opphavsrett til diverse organisasjoner, slik som trykte medier.

NORWACO:
NORWACO ble opprettet 17. november 1983, og de representerer medlemmene i 34 norske rettighetshaverorganisasjoner av opphavsmenn, utøvende kunstnere, fotografer og produsenter.Oppgaven til NORWACO sin oppgave er å forvalte opphavsrettighetene til audiovisuelle verk.

BONO:
BONO er en organisasjon som ble etabelert i 1992. Deres oppgave er å forvalte billedkunstneres og kunsthåndverkeres opphavsrettigheter. BONO har også andre oppgaver, slik som å informere brukere og medlemmer om opphavsrett når det kommer til billedkunst.

FONO:
FONO ble stiftet i 1980. FONO står for foreningen norske plateselskaper, og er en interersseorganisasjon for ca. 100 norske plateprodusenter. Oppgaven til FONO er å forvalte medlemmenes rettigheter. Dette gjør de bl.a. ved å inngå kollektive avtaler med riksdekkende TV-kanaler om innkopiering og lydfesting av vernede musikkverk i fjernsynsproduksjoner. Et av FONOs viktigste merkesaker er fjerning av moms.

CLARA:
CLARA er en samleside for informasjon ang. musikk og kunst. Clara er etablert av de syv norkske forvaltningsorganisasjonene BONO, Kopinor, Norwaco, TONO, FONO og GRAMO.


Kilder:
TONO
GRAMO
KOPINOR
NORWACO
BONO
FONO
CLARA

Adware, spyware og cookies

En liten beskrivelse av tre ofte brukte Internett-begrep.

Adware kommer av ordet Adwertising Software, og er en økonomisk modell som skal sikre produsenten til et dataprogram inntekter. Det blir inngått en avtale mellom produsent og bruker når brukeren installerer programmet, og dette gjør at produsenten har rett til å publisere reklame i programmet. Adware ligger i grenseland til shareware og freeware, og kan ofte blandes med spyware. Et eksempel på adware er MSN Messenger.

Spyware er en programvare som brukes til å overvåke folks bruk av Internett og deres datamaskinbruk generelt. De innsamlede dataene kommer da tilbake til den personen som står bak spywaren. Spyware kan være et hjelpemiddel for å svindle folk, og de fleste som har spyware på datamaskinen sin vet det ikke selv.


Cookies er informasjonskapsler, der en nettleser lagrer de nettsidene brukeren har besøkt. Cookiesen lagres som en fil på brukerens harddisk. Ved hjelp av en cookie, kan brukernavn og passord fra en nettside lagres i kryptert form, slik at man slipper å skrive det inn på nytt hver gang. Folk som ikke ønsker cookies, kan få sprerret den med en brannmur e.l.

Kilder
Adware: wikipedia
Spyware: snl
Cookies: snl

Say what?

Her er en liten forklaring på noen ord og uttrykk fra kapittel 5 i medieboka (Mediemøter 2).

IKT.
IKT er en forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Når IKT vanligvis blir nevnt, er det Internett og mobil det er snakk om. Internett og mobil kan man bruke til å legge ut og hente informasjon som er tilgjengelig for alle. De kan også brukes til å kommunisere med, f. eks med venner og kjente. De er altså kanaler for personlig kommunikasjon og massekommunikasjon.

Demokrati.
Kort forklart handler et demokrati om at folket bestemmer, og ikke kongen, presteskapet eller adelen. Uansett hvem du er, har du én stemme ved valg. I et demokrati blir også mindretallets interesser tatt hensyn til. I et demokrati er det bl.a. allmenn stemmerett, rettssikkerhet, organisasjons- og ytringsfrihet og fri partidannelse. I et demokrati er det viktig å ha en offentlig debatt, og Internett er da et godt hjelpemiddel, ved at man her kan ytre seg fritt, eller hente inn informasjon. Det motsatte av demokrati, er diktatur, som fortsatt finnes i noen land, men som de fleste kanskje forbinder med styret til Hitler eller Saddam Hussein.

Portvakt.
En portvakt er en som siler ut stoffet og bestemmer vinkling på det som kommer ut til folket, f. eks i de tradisjonelle mediene, slik som radio, tv, aviser og blader. Eksempel på "portvakt-yrker" er journalist og redigerer. Ved hjelp av Internett, kan så og si alle være både portvakt og redaktør. Man kan være en portvakt ved å bl.a. skrive blogg eller ved å delta i nettdiskusjoner.

Digitale skiller.
Fremveksten av IKT i samfunnet, har ført til at vi har fått digitale skiller. Vi har mange skiller i samfunnet, og godene pleier ikke alltid å fordele seg jevnt utover, slik som de burde. Og har man mye fra før, er det ofte lett å skaffe seg mer. Med internett kan du f.eks skaffe deg mye informasjon, noe som kan gjøre deg til en dyktig elev. Dermed er det lettere å få god utdanning, og det er større sjanse for at du får en bra jobb som er godt betalt. De fleste har tilgang til Internett, men det er fortsatt noen som ikke har det, og dette kan føre til sosiale skiller, kunnskapskløfter og informasjonskløfter.

Bildet har jeg funnet her.


Kilde: Asbjørnsen et. al. (2008): Mediemøter 2, Aschehough

I love eyes

 

Bilder: Privat

Et lite klipp til dere!

Her er en liten video av en programleder som ikke klarer å slutte å le. Håper det letter på smilebåndet:

Første innlegg!

Heisann!

Mitt navn er Caroline, og jeg går i 3. klasse på Sandvika vgs. Dette er en skole-relatert blogg for mediefaget, og jeg kommer her til å blogge litt om ting og tang vi holder på med i timen.