Fra massemedie til moderne informasjonssamfunn

Dette innlegget blir en gjennomgang av viktige begivenheter i mediehistorien, hovedsakelig fra årstallene 1945-1980.

Etterkrigstiden

I 1945 var andre verdenskrig nettopp avsluttet, og historien gikk inn i en ny epoke. Mediene var på denne tiden i stor endring. Med freden tok krigshandlingene slutt, men ble erstattet av den kalde krigen. USA og Sovjetunionen var store konkurrenter når det gjaldt atomvåpen og romfart. Fjernsynet ble den store formidleren av viktige episoder de to supermaktene involverte seg i. bl.a den første månelandingen hvor USA stakk av med seieren. 

Ytringsfriheten ble i stor grad gjeninnført i den vestlige verden etter krigen, men den kalde krigen førte samtidig til selvsensur i mediene. I østblokklandene som ble kontrollert av Sovjetunionen, var mediene sterkt sensurerte. Myndighetene satt i gang tiltak slik at befolkningen ikke skulle motta inntrykk fra den vestlige verden. Idealet var pressefrihet, men den kalde krigen førte til direkte eller indirekte sensur. Mange amerikanere som var knyttet til media ble bl.a anklaget for uamerikansk virksomhet. Dette var en av grunnene til at Charlie Chaplin valgte å forlate USA i 1952.

Fjernsynet og den første tv-debatten

Fjernsynet var ingen stor hit i starten og man trodde at det først og fremst ville interessere høyinntektsgrupper. Noe av grunnen til dette kan ha vært at de begynte å vise store begivenheter på direktesendte tv-sendinger. Vi kan da f. eks ta for oss fjernsynsdebatten mellom Kennedy og Nixon i 1960. Dette var den første tv-debatten før et amerikansk presidentvalg. Debatten ble fulgt at 70 millioner amerikanske seere, og Kennedy stakk av med seieren. Det har senere blitt hevdet at grunnen til at Kennedy vant, var at han tok seg bedre ut på tv. Da Kennedy noen år senere ble drept, kunne folk følge med på deler av bisettelsen på tv, og hele nasjonen kunne dermed være med i sorgprosessen.

Fjernsynet har bidratt til å gi mennesker muligheten til å følge med på verdensbegivenheter på et helt annet nivå enn før. Det var ikke bare formidler av store hendelser, men også av tv-programmer, nyhetsprogrammer, serier og sport. Fjernsynet ble rett og slett en del av hverdagen for mange familier!
I 1980 etablerte CNN en 24-timers, internasjonal nyhetskanal. Det ble hevdet at slike typer nyhetskanaler hadde stor innflytelse på utenrikspolitikken både under den kalde krigen og senere. Dette kalles CNN-effekten. Fjernsynet har også spilt en sentral rolle i globaliseringen av mediene. Mange land i den tredje verden fikk tv fordi vestlige interesser ønsket å utvide sitt marked. 1 1970-årene hadde alle land i den tredje verden med flere enn ti millioner innbyggere fjernsynssendinger. Fremveksten av tv'en, førte til nedgang for radioen- spesielt i den vestlige verden. Også kinofilmene måtte vike for tv'en.

Populærkultur og ungdomskultur

Populærkulturen hadde en stor plass i mediene, og folk drømte om å få seg et eget stereoanlegg med singler og lp-plater. Kassettspilleren kom, og ble straks veldig populær, og også veldig vanlig å ha i bilen. Senere kom walk-manen, som er en bærbar miniutgave av kassettspilleren. I 1984 ble cd-spilleren lansert, og rett etterpå kom også disc-manen. Det vokste også frem en hip-hop kultur, der ghettoblastere ble en del av kulturen.

Informasjonssamfunnet 

Etter krigen begynte forskere å interessere seg for informasjon og informasjonsbehandling. I 1984 kom boken Cybernetics av Norbert Wiener. Her kom han med sine ideer om at verden kan beskrives med begreper som informasjon og logikk snarere enn som energi og masse, og sammenlignet levende vesener med datamaskiner. Noen år senere publiserte to forskere en artikkel som påviste at genetisk informasjon ligger lagret lagret i DNA, og dermed blir det mulig å se informasjon som selve livets organiserende prinsipp. Det ble mer vanlig å se alle slags kulturelle utrykk som informasjon. Enten det dreide seg om tekst, lyd, bilde kunne det overføres og lagres, og produksjon, distribusjon og bearbeiding av informasjon ble sentral aktivitet i informasjonssamfunnet.

Datamaskinen 

Informasjonssamfunnet førte til førte til utviklingen av datamaskinen, og som vi vet, har ikke datamaskinen alltid sett ut som den gjør i dag. Datamaskinens utvikling ble drevet frem av krig, og de første datamaskinene var enorme. En av de første datamaskinene, ENIAC, som ble utviklet av det amerikanske forsvaret, rommet hele 167 kvadratmeter. Arbeidet med denne maskinen ble påbegynt først i 1943, men datamaskinen var ikke i drift før i 1955. I starten tok datamaskinene først og fremst over bruken av lagringsmediet hullkort. De første til å skaffe seg datamaskinen var finansinstitusjoner, forskingsinstitusjoner og offentlige myndigheter. 

Neste steget i datamaskinens historie var minimaskinen. Denne kom i 1960-årene og ble mulig bl.a. fordi transistoren ble oppfunnet. I forhold til dagens maskiner var minimaskinen fortsatt en stor maskin, men den gjorde sitt til at mange bedrifter og institusjoner kunne ta i bruk datateknologi.

Den tredje fasen var i slutten av 1970-årene. Utviklingen var et resultat av halvlederteknologi, intergrerte kretskort og mikroprosessorer. Datamaskinen ble utviklet for hjemmemarkedet, noe som førte til at datamaskinbruken eksploderte. Samtidig som utviklingen av datamaskinen fant utviklingen av operativsystemer sted. 

De første dataene til hjemmebruk ble kalt mikromaskiner og senere hjemmedatamaskiner. Etterhvert tok begrepet PC helt over, og det ble utviklet programpakker. En programpakke er en pakke bestående av teksbehandling, regneark, presentasjonsprogrammer og databaser. Programpakkene førte til at pc-salget gikk i været. Skrivemaskinen ble gammeldags/overflødig.

 

                                Bilde av den første datamaskinen




Kilder:  - Asbjørnsen et. al. (2008): Mediemøter 2, Aschehoug - Video: youtube - Bilder:  nrk yorkblog